Slik startet det

Historien om Fensfeltet er historien om en kalksteinsvulkan som oppsto for 580 millioner år siden. Området rundt Fen var på denne tiden et nedslitt slettelandskap. Over tid trengte havet seg inn over slettelandskapet samtidig som det fantes varmestrømmer under jordskorpen. Dette resulterte i at jordskorpa ble brukket opp og smeltet, og med det var Fenvulkanen skapt.

Gjennom tiden steg magmatiske kalksteinsarter opp og omdannet gneis til metamorfe bergarter. Den norske geologen Waldemar Christopher Brøgger kalte den nye gruppen bergarter for fenitt, og omdanningsprosessen for fenittisering.
Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatiske bergarter var en geologisk mulighet. Gjennom undersøkelser fant han en rekke nye dyp- og gangbergarter som han kalte opp etter gårder i området. Bergartene melteigitt, vipetoitt, søvitt og damtjernitt er oppkalt etter gårdene Melteig, Vipeto, Søve og Damtjern.

Bevisstgjøring

Det tok tid før teorien til Brøgger ble tatt på alvor. Geologene på den tiden mente at kalksteinsbergarter er avsetningsbergarter som er dannet i havet, eller utfellinger i forbindelse med varme kilder. Det var ikke før på 1960-tallet at teorien til Brøgger ble godtatt etter at engelske geologer hadde påvist kalkholdig lava som strømmet ut av vulkaner i den afrikanske riften.

Aktiviteten rundt vulkanen førte til oksidasjon av jernet som fantes i karbonatittene. Dette gav bergartene som inneholdt jern en intens rødfarge. Fargen er opphavet til navnet på bergarten Rødberg, og det var i rødberget det ble utvunnet jernholdig dolomitt til Ulefoss Jernværk i perioden 1650 til 1927.

Veien videre

I perioden 1953 til 1963 ble de utvunnet søvitt og dolomitt fra Søve gruver. Malmen ble sendt til Norsk Hydro på Herøya for produksjon av det sjeldne metallet Niob. Det ble også påvist store mengder av Thorium på fensfeltet, og i de senere årene har forekomsten av thorium blitt viktig som en mulig energikilde ved en ny type kjernekraftverk. Forekomsten av thorium er anslått til å utgjøre 180 000 tonn, og det gjør feltet til å være et av de største i verden. Det har siden 1950-tallet blitt eksperimentert med thorium som brensel i kjernekraftverk, men dette har ikke blitt kommersialisert. Grunnen til det er at det ikke er økonomisk attraktivt med thorium som brensel i tradisjonelle atomkraftverk. Siden 2006 har Thor Energy hatt rettigheter til thoriumfeltet.

En Europeisk Ressurs

Det grønne skiftet er ikke mulig uten sjeldne jordartsmetaller. Det blir hevdet at Norge kan ha en forekomst i verdensklasse

Kontakt oss