En kalksteinvulkan

Historien om Fensfeltet er historien om en kalksteinsvulkan som oppsto for 580 millioner år siden. Området rundt Fen var på denne tiden et nedslitt slettelandskap. Over tid trengte havet seg inn over slettelandskapet samtidig som det fantes varmestrømmer under jordskorpen. Dette resulterte i at jordskorpa ble brukket opp og smeltet, og med det var Fenvulkanen skapt.

Gjennom tiden steg magmatiske kalksteinsarter opp og omdannet gneis til metamorfe bergarter. Den norske geologen Waldemar Christopher Brøgger kalte den nye gruppen bergarter for fenitt, og omdanningsprosessen for fenittisering.

Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatiske bergarter var en geologisk mulighet. Gjennom undersøkelser fant han en rekke nye dyp- og gangbergarter som han kalte opp etter gårder i området. Bergartene melteigitt, vipetoitt, søvitt og damtjernitt er oppkalt etter gårdene Melteig, Vipeto, Søve og Damtjern.

Det tok tid før teorien til Brøgger ble tatt på alvor. Geologene på den tiden mente at kalksteinsbergarter er avsetningsbergarter som er dannet i havet, eller utfellinger i forbindelse med varme kilder. Det var ikke før på 1960-tallet at teorien til Brøgger ble godtatt etter at engelske geologer hadde påvist kalkholdig lava som strømmet ut av vulkaner i den afrikanske riften. Aktiviteten rundt vulkanen førte til oksidasjon av jernet som fantes i karbonatittene. Dette gav bergartene som inneholdt jern en intens rødfarge. Fargen er opphavet til navnet på bergarten Rødberg.

Et utgangspunkt for industriutvikling

Det var i rødberget det ble utvunnet jernholdig dolomitt til Ulefoss Jernværk i perioden 1650 til 1927. I perioden 1953 til 1963 ble det utvunnet søvitt og dolomitt fra Søve gruver på Ulefoss. Malmen ble sendt til Norsk Hydro på Herøya for produksjon av det sjeldne metallet Niob.

I dag rettes det mye oppmerksomhet mot Fensfeltet som en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller. Gjennom prosjektet EURARE, gjennomført i regi av EU, ble Fensfeltet beskrevet som en av forekomstene i Europa med fremtidig potensiale.

For å si mer om det potensielle ressursgrunnlaget har det vært behov for å innhente mer kunnskap. Nærings- og fiskeridepartementet bevilget i 2017 midler til to lange kjerneboringer på Fensfeltet, for å sondere om de sjeldne jordartsmetall-førende bergartene fortsetter 1 km ned i dypet. Arbeidet med boringene og tilhørende undersøkelser ble startet opp i november 2017, og ble utført av NGU i samarbeid med Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold.

Analyser av kjernene fra de to borehullene i Fensfeltet viser at det finnes sjeldne jordartsmetaller helt ned til 1000 meter. Innholdet av sjeldne jordartsmetaller varierer i begge borhullene, men er i gjennomsnitt høyere i det andre enn i det første. Gjennomsnittverdiene vil ikke være drivverdige i dagens marked, men det finnes forhøyede partier som bekrefter Fensfeltets potensial for å inneholde drivverdige forekomster.

Vil du vite mer?

Kontakt oss